Eirin Rosvold
1/5
Vi var vi innom Ranheim dyreklinikk (for en øyelyst undersøkelse) med vår lille dverg dachs, og dette var ikke et hyggelig besøk. Vi dro hjem med en klump i magen, og kjente at vi rett og slett var veldig triste.
Grunnen til dette er at vi hadde en opplevelse hvor vår hund ble urettferdig behandlet, med en aggressivitet som ikke var nødvendig.
For å forklare helheten i situasjonen, må jeg begynne fra starten. Vi gikk inn for å veie hunden vår og scanne chippen hennes. Når veterinær- assistenten skulle scanne chippen skvatt hunden unna fordi hun er litt nervøs og redd for dyrlegebesøk. Så veterinær- assistenten spurte om jeg kunne scanne for henne, og det gjorde jeg.
Så gikk vi rett inn på et behandlings/undersøkelses rom etter dette, hvor vi ventet på dyrlegen som skulle gjennomføre undersøkelsen. Når vi ventet hadde veterinær-assistenten sagt til dyrlegen at hunden vår, hadde forsøkt å bite henne. Noe som ikke skjedde, fordi jeg holdt henne i armene mine under hele scanningen av chippen. Hunden vår er ikke en biter, hun er ikke aggressiv, har aldri bitt eller forsøkt å bite et menneske eller en hund. Hun er bare litt sjenert og nervøs.
Det er det som skjer når dyrlegen kommer inn til oss i undersøkelsesrommet, som var helt forferdelig og uhørt.
Dyrlegen går inn i rommet, introduserer seg ikke for oss som eiere. Dyrlegen introduserer seg heller ikke for hunden, og forsøker ikke engang å nærme seg hunden.
Før vi i det hele tatt har sagt hei til dyrlegen, sier hun: «siden hunden deres er en biter, må vi ta på munnkurv».
Hun tar raskt tak i en munnkurv, og presser den fort og aggressivt på den lille hunden som ble livredd. Det var ingen forvarsel eller omtanke for verken eiere eller hund. Så selvfølgelig blir hunden vår redd og forsøker å vri seg vekk, og deretter begynner hun å hyle av skrekk. Da fortsetter dyrlegen med å presse seg over hunden, og presser henne hardt ned i benken som hun sto på. Dyrlegen fortsatte med dette en god stund, og hunden fortsatte å hyle av skrekk.
Selvfølgelig klarte ikke hunden vår å roe seg ned før min samboer løftet henne opp og holdt henne i armene sine. På grunn av at dyrlegen hadde tvunget på en munnkurv som var for stor måtte hun ta den av igjen.
Når situasjonen hadde roet seg litt, spurte vi hvorfor dette ble gjort, så sa dyrlegen at hun hadde blitt fortalt av assistenten at hunden vår var en biter. Men jeg forklarte at dette ikke var tilfelle, og ukorrekt informasjon!
Jeg og samboeren min insisterte på å gjennomføre øyelyst undersøkelsen UTEN munnkurv. Når vi sa dette kom dyrlegen med kommentarer som: «Hvis hun biter meg nå må dere betale meg millionlønn osv..»
Undersøkelsen gikk som forventet, helt perfekt. Hunden vår satt helt stille og lot dyrlegen holde på i ansiktet hennes og rundt øynene hennes. Rolig, behersket, uten en lyd, og UTEN munnkurv.
Dyrlegen sa også på dette tidspunktet at hun ikke trengte munnkurv, og at hun var en rolig og snill hund.
Grunnen til at dette er den verste dyrlege opplevelsen vi har vært med på er fordi, dyrlegen ikke kommuniserer med oss som eiere. Introduserer ikke seg selv og forklarer ikke hva som skal skje, eller hvorfor hun gjør det hun gjør. Hun går inn, og rett og slett overfaller hunden vår, uten forklaring og begrunnelse. Vi får forklaring først etter at hunden vår har blitt aggressivt og unødvendig håndtert, UTEN VÅR TILLATELSE.
Om hun var redd for dyrlegen før, er det hvertfall mye verre nå etter denne forferdelige og horrible opplevelsen.
Vi kommer ikke tilbake hit, og kommer også til å oppfordre andre til å unngå Ranheim dyreklinikk.
